I aksjeselskap (AS) som har flere enn 30 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett av styrets medlemmer og en observatør, pluss et varamedlemmer for dem, velges av og blant de ansatte. I AS med flere enn 50 ansatte, som ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at 1/3 av styret velges av og blant de ansatte. Dersom styret består av færre medlemmer enn seks, har de ansatte i alle tilfeller krav på at to av styrets medlemmer velges av og blant dem.

I aksjeselskap med flere enn 200 ansatte, som ikke har bedriftsforsamling, skal de ansatte velge ett medlem med varamedlem utover 1/3 av styret. Man kan også velge å kreve to observatører i stedet for ett medlem pluss varamedlem utover 1/3.

Er aksjeselskapet en del av et konsern, kan 2/3 av de ansatte i selskapet, eller halvparten av de ansatte i det konsernet aksjeselskapet er en del av, kreve at ved opptelling av antall ansatte i forhold til regelen over, skal alle i konsernet regnes. Dvs. i et selskap som er en del av et konsern med kun 20 ansatte, kan man kreve at representasjonen i styret skal beregnes på bakgrunn av alle ansatte innenfor konsernet. La oss si at hvis det i konsernet er over 200 ansatte, så skal de ansatte i aksjeselskapet med 20 ansatte velge 1/3 av styret pluss ett medlem med varamedlem i aksjeselskapets styre.

Valg av representanter til styret følger representasjonsforskriften. I denne forskriften fremgår det når retten til representasjon oppstår, utforming av krav om representasjon, regler om valg og valgbarhet, funksjonstid, vararepresentanter, regler om valg til bedriftsforsamling, regler om bedriftsforsamlingens valg av styrerepresentanter, regler for unntak og tvister i forbindelse med ovennevnte valg.

Opplysninger fra selskapene gir Skatteetaten grunnlag til å produsere og sende ut Aksjer og egenkapitalbevis (RF-1088) til aksjonærene. Oppgaven skal hjelpe aksjonærene til å levere rett selvangivelse. Den danner også grunnlag for forhåndsutfylling av skattepliktige beløp i selvangivelsen.

På generalforsamlingens møte skal det skrives protokoll. Generalforsamlingsprotokollen er en særlig viktig dokumentasjon av selskapets situasjon og disposisjoner. Den må oppfylle en del formelle krav til innhold så vel som til signering.

Det er viktig at protokollen angir hvilket selskap som holder møtet og i tillegg skal den minst inneholde

• tid og sted for møtet
• valg av møteleder og underskrivere
• hvor mange aksjer som var representert
• møtets godkjennelse av innkallingen
• beslutninger som er gjort på møtet

Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én annen person valgt av generalforsamlingen.

Forenklet generalforsamlingsbehandling

Styret kan med samtykke fra samtlige aksjeeiere velge forenklet generalforsamlingsbehandling. Protokollen skal da i tillegg inneholde følgende:

• Det skal angis at saken er behandlet etter aksjeloven § 5-7
• Antall avgitte stemmer og hvor mange stemmer som har stemt for og imot beslutningen
• En fortegnelse over hvilke aksjeeiere som har deltatt i behandlingen av saken(e) skal tas inn eller vedlegges.

Protokollen skal dateres, underskrives av styrets leder og sendes samtlige aksjeeiere.

Sammen med de vanlige dokumentene skal et selskap som er morselskap i konsern sende følgende til Regnskapsregisteret:

• Resultatregnskap for konsernet
• Balanse for konsernet
• Noter til regnskapet for konsernet
• Kontantstrømoppstilling for konsernet
• Revisjonsberetning for konsernet

Dette kravet gjelder ikke hvis konsernet som helhet kommer inn under reglene for små foretak i regnskapsloven. Et morselskap kan også unnlate å utarbeide og sende inn konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning for selskapet.

Første skritt i en kapitalnedsettelse er at styret fremmer forslag til generalforsamlingen om at kapitalen skal settes ned. Samtidig fremmes forslag om nødvendige vedtektsendringer. Styret foreslår også hvordan pengene skal anvendes og utarbeider begrunnelse for forslaget med bakgrunn i siste fastsatte regnskap. 
Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende verdi er alltid bestemt i selskapets vedtekter. Derfor er vedtektsendring nødvendig ved kapitalnedsettelse. Endringen skal meldes til Foretaksregisteret. Kapitalnedsettelsen meldes ved å bruke Samordnet registermelding i Altinn. Meldingen skal angi beløpet for kapitalnedsettelse og ny vedtektsdato. I tillegg må dere legge ved  protokoll fra generalforsamlingen som viser beslutningen om kapitalnedsettelse og vedtektsendring.
Kapitalnedsettelse skal kunngjøres på Brønnøysundregistrenes kunngjøringssider og må være meldt til Foretaksregisteret innen to måneder etter generalforsamlingens beslutning, ellers bortfaller beslutningen. Er dette en nedsettelse av aksjekapitalen som krever kreditorvarsel, så gjelder en kreditorfrist på 6 uker.

Dette skal legges ved meldingen:

• Kopi/utskrift av protokoll fra generalforsamlingen som viser vedtaket.
• Oppdaterte vedtekter.

Deretter må aksjeeierboken ajourføres.

Når et selskap går med overskudd, kan en del av gevinsten i selskapet gis ut i form av utbytte til aksjeeierne.

Utdeling fra selskapet kan som hovedregel skje som utbytte, kapitalnedsetting, og tilbakebetaling etter oppløsing. Beslutning om utbytte treffes av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan, etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. En eventuell styrefullmakt skal meldes Foretaksregisteret omgående og kan ikke benyttes av styret før den er registrert.

Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.

Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Styret kan ikke få fullmakt til å dele ut ekstraordinært utbytte.

I aksjeselskaper mv. skattlegges overskuddet med 27 prosent. Når overskuddet deles ut til fysiske eiere, blir det beregnet skatt etter en skjermingsmetode - aksjonærmodellen. Det vil si at overskuddet fratrukket skjermingsfradrag blir skattlagt ytterligere med 27 prosent. Maksimal skatt på overskudd og utdeling blir dermed inntil 46,71 prosent. 

Formålet med aksjonærmodellen er å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte utbytte, utover et visst nivå, som alminnelig inntekt.
Modellen legger altså opp til at utbytte og gevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig på aksjonærens hånd med 27 prosent.

Når en aksjonær arbeider i selskapet og mottar lønn, må selskapet betale arbeidsgiveravgift og foreta skattetrekk for eieren på lik linje med eventuelt andre ansatte.

Kort beskrivelse av aksjonærmodellen
Skjermingsfradraget viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt.
Skjermingsfradraget = skjermingsgrunnlaget x skjermingsrenten

Skjermingsgrunnlaget beregnes pr. aksje og er som hovedregel lik aksjens kostpris inkludert utgifter som har direkte sammenheng med ervervet, for eksempel meglerutgifter.

Skjermingsrenten kunngjøres av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret.

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eiet pr. 31.12. i inntektsåret. Dersom utbytte er mindre enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen. Dette gjøres ved at kostprisen økes med det ubenyttede skjermingsfradraget og danner et nytt skjermingsgrunnlag det påfølgende år.

Dersom aksjonæren selger eller på annen måte realiserer aksjen, vil gevinsten reduseres med ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Et aksjeselskap (AS) skal ha et styre.
Som alminnelig regel skal et aksjeselskap ha et styre med minst ett medlem. Selskapet kan ha en daglig leder. Har selskapet ikke daglig leder, står styrelederen for den daglige ledelsen.
Aksjelovens kapittel 6 angir nærmere regler for selskapets ledelse, styrets ansvar, ansettelse av daglig leder, valg av styremedlemmer og varamedlemmer, styrets oppgaver, tjenestetid, uttreden og avsetting, og godtgjørelse til styrets medlemmer.

Aksjonærer/stiftere i aksjeselskap

Aksjeloven stiller ingen krav til at aksjonærer/stiftere av et aksjeselskap skal være bosatt i Norge eller ha norsk statsborgerskap. Imidlertid kan den norske konsesjons- og næringslovgivingen få betydning for selskap med utenlandske stiftere eller aksjonærer.

Det kan nedfelles i selskapets vedtekter at eier eller erverver (kjøper) skal ha spesielle egenskaper, som for eksempel være norsk statsborger eller ha fast bopel i Norge.

Daglig leder og styrets medlemmer

Norsk statsborgerskap er i sin alminnelighet ingen betingelse for å være daglig leder eller styremedlem i aksjeselskap. Det stilles allikevel bostedskrav i Norge for daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer hvis disse er bosatt i et land som ikke er part av EØS-avtalen.

Vær allikevel oppmerksom på at konsesjonslovgiving og lignende lovgiving kan bestemme en gitt sammensetning av styret for at selskapet ikke skal trenge en (ny) konsesjon.